Eroticism has this in common with an addictive drug: that there is a coercive element to its pleasure with which part of us is in complicity, and part not. Thus ever since time began men have been trying to enjoy eroticism without being destroyed by it. Societies, religions can be defined in the way they deal with this conundrum. Polygamy, monogamy with repression, monogamy with affairs, monogamy with prostitutes, serial monogamy. Not to mention individual solutions of great ingenuity, or desperation: Victor Hugo with the door knocked through the wall of his office, to let in a girl each afternoon. Auden's flair for finding call-boys in every town. Picasso who simply refused when wife and mistress demanded he choose between them. Then there is always the hair-shirt of course. But perhaps the thing to remember when you wake up with a life full of fresh paint and tortuous complications is that eroticism wasn't invented for you, nor merely for the survival of the species perhaps, but for a divinity's entertainment. Nothing generates so many opportunities for titillation and schadenfreude as eroticism. Which is why it lies at the centre of so much narrative. How the gods thronged the balconies of heaven to see the consequences of Helen's betrayal! And your friends are watching too. Your antics have put the shine on many a late-night conversation.
On the borders between mythology and history, that wily survivor Odysseus was the first who learnt to trick the gods. And perhaps his smartest trick of all was that of lashing himself to the mast before the Sirens came in earshot. There are those of course who are happy to stand at the railings, even scan the horizon. Otherwise, choose your mast, find the ropes that suit you: sport, workaholism, celibacy with prayerbook and bell... But the kindest and toughest ropes of all are probably to be found in some suburban semi-detached with rowdy children and a woman who never allows the dust to settle for too long.
| Erotikk har noe til felles med et vanedannende stoff. Det er et tvangspreget element i gleden ved den som vi delvis setter pris på, og delvis motsetter oss. Derfor har menn siden tidenes morgen forsøkt å nyte erotikk uten å bli ødelagt av den. Samfunn, religioner - kan defineres av hvordan de takler denne floken. Polygami, monogami med undertrykkelse, monogami med utroskap, monogami med prostituerte, seriemonogami. For ikke å snakke om de mange utspekulerte eller desperate individuelle løsningene: Victor Hugo som fikk slått en dør i veggen til sitt kontor, for å slippe inn en pike hver ettermiddag. Audens evne til å finne en gutteprostituert i hver en by. Picasso som ganske enkelt nektet da konen og elskerinnen forlangte at han måtte velge mellom dem. Og så har man alltid askesen, naturligvis. Men det du må huske på, når du våkner en morgen med livet fullt av irritasjonsmomenter og innviklede komplikasjoner, er at erotikk ikke er oppfunnet verken for din skyld eller ikke engang for å sikre artens overlevelse. Det er ment som underholdning for gudene. Det finnes ikke noe annet som sørger for så mye stimulans og skadefryd som erotikk. Det er derfor den er kjernen i så mange fortellinger. Gudene sloss om plassen på himmelens balkonger for å få med seg konsekvensene av Helenas svik! Og dine venner følger med, de også. Du kan være sikker på at dine påfunn og eskapader har vært kilde til mange interessante samtaler i sene netter.
På grensen mellom mytologi og historie, var det den utspekulerte overleveren Odysseus som første gang lurte gudene. Kanskje hans aller smarteste triks var å binde seg selv til masten før Sirenene var innenfor hørevidde. Det finnes selvfølgelig dem som er fornøyd med å stå langs rekka, eller til og med betrakte horisonten. Men hvis du ikke er en av dem - velg deg en mast og finn tau som passer deg: sport, arbeidsnarkomani, sølibat med bønnebok og kirkeklokker... Men de mildeste og sterkeste båndene er kanskje å finne i et forstadsrekkehus med uregjerlige barn og en kvinne som aldri lar støvet legge seg lenge om gangen. |