This site uses cookies.
Some of these cookies are essential to the operation of the site,
while others help to improve your experience by providing insights into how the site is being used.
For more information, please see the ProZ.com privacy policy.
This person has a SecurePRO™ card. Because this person is not a ProZ.com Plus subscriber, to view his or her SecurePRO™ card you must be a ProZ.com Business member or Plus subscriber.
Afiliaciones
This person is not affiliated with any business or Blue Board record at ProZ.com.
Puntos de nivel PRO 1623, Preguntas respondidas: 1195, Preguntas formuladas: 2
Muestrario
Muestras de traducción: 2
noruego bokmal a español: Renting General field: Jurídico/Patentes Detailed field: Bienes inmuebles
Texto de origen - noruego bokmal OPPDRAGSAVTALE
Det er i dag inngått avtale mellom [Firma] med org-nummer XXXX, adresse YYYY, e-post: ZZZZZZ
Og
Navn: _________________________________________________________________________________
Født: _________________________________________________________________________________
Adresse: ________________________________________________________________________, [País].
E-post: _______________________________________________________________________________
Telefonnummer: ______________________________________
(heretter kalt oppdragsgiver) (alle benevnte sammen kalt “partene”) vedrørende følgende bolig:
Adresseendring, endring av e-postadresse, telefonnummer og endring av kontonummer for utbetaling må snarest skriftlig meddeles oppdragstaker.
Standard
Boligen er møblert, utstyrt og beboerlig iht til informasjon gitt av oppdragsgiver.
Varighet
Denne avtalen trer i kraft i ved signering ______/______/_____________ og har en varighet på fem år. Dersom avtalen ikke skriftlig kanselleres etter fem år, fornyes den automatisk for ett år av gangen.
Oppsigelse
I løpet av de ni første månedene har ikke partene mulighet til å si opp avtalen. Etter utløpet av ni-månedsperioden gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på tre måneder.
Oppsigelsesfristen begynner å løpe den første dag i påfølgende måned. Oppsigelse skal være skriftlig.
Når avtalen trer i kraft skal fire sett nøkler, og dermed tilgang til boligen, være overlevert til oppdragstaker.
Inntekter
Oppdragsgivers inntekter avhenger av bruk, egenbruk og gjeldende priser. Oppdragsgiver betaler driftskostnader forbundet med boligen og plikter å være ajour
med betaling av vann, strøm, eiendomsskatt, forsikring, abonnementer, vedlikehold osv. Inntekter avregnes og utbetales månedlig, på etterskudd til følgende konto:
Ansvarsforhold
[Firma] er formidler av boligen og er kun ansvarlig deretter.
Tvist - vernetingsbestemmelse
Enhver uoverensstemmelse mellom partene forsøkes løst i minnelighet med oppdragstakers tilknyttede advokat som megler. Enhver tvist som måtte oppstå i forbindelse med denne avtale, og som ikke lar seg løse i minnelighet mellom partene, skal avgjøres av de alminnelige domstoler med avtalt verneting i den rettskrets eiendommen befinner seg.
Denne avtale er utferdiget i ett eksemplar, oppdragsgiver får tilsendt kopi av avtalen.
[País], ____/____/________ ____________________, den ____/____/________
TILLEGGSAVTALE FOR INNGÅTT OPPDRAGSAVTALE
AV _____ / _____ / 201
Mellom [Firma] med org-nummer XXXX og adresse YYYY, e-post: ZZZZ (heretter kalt oppdragstaker)
Og
Navn: _______________________________________________
Adresse: ________________________________________________________________________, [País].
(heretter kalt oppdragsgiver) (alle benevnte sammen kalt “partene”) vedrørende utleieadministrasjon av følgende bolig:
Adresse:________________________________________
__________________________________________________________________ , [Provincia], Spania.
Oppdragsgiver bekrefter informasjon som annosert på www. cccccc.vvv med referanse: _______ (heretter kalt “boligen”) er korrekt og gir [Firma] rett til å markedsføre boligen.
1. Bakgrunn
Partene har blitt enige om at oppdragstaker skal forestå eksklusiv formidling av leietakere til boligen, hvilket innbærer at oppdragsgiver ikke kan leie ut boligen privat
eller benytte andre former for formidlingstjenester som opptar kapasitet på boligen.
Denne avtalen gjelder kun utleieadministrasjon, og faller således utenfor eiendomsmeglingsloven. Oppdragstaker fungerer kun som formidler og er dermed kun ansvarlig deretter. Utleien av boligene som [Firma] formidler, skjer alltid på bakgrunn av leiebetingelsene som oppgis på nettsiden (www.cccccc.vvv) og utgjør avtalegrunnlaget mellom eier av boligen og leietaker.
2. Avtalens omfang
Oppdragstaker skal formidle leieforhold mellom oppdragsgiver og leietaker, herunder inndrive eventuelt depositum, husleie og betaling av servicetjenester fra leietakeren.
3. Bestilling
Oppdragsgiver skal opprettholde alle inngåtte bestillinger på boligen. Bestilling av
egenbruk må gjøres online i “eiers innlogging” via www.cccccc.vv. Ved eventuell oppsigelse skal pågående, forespurte og inngåtte leieforhold opprettholdes. Brudd på
bestillinger kan medføre erstattningskrav iht til oppdragstakers direkte og indirekte utgifter i forbindelse med erstatningsbolig.
Hvis oppdragsgiver ikke kan dokumentere bestilling av egenbruk har oppdragstaker rett til gjennomføre sine utleieforhold. [Firma] benytter online betaling- og bookingsystem med praktiske tjenester for huseiere og kunder. Systemet gir deg full oversikt over leietakere, leieinntekter, historikk, tilgjengelighet, registrering av egenbruk og belastes med X € per måned. Ved årlig forskuddsbetaling gis X % rabatt.
4. Aktivering av utleieobjekt
Utleieadministrasjon inkluderer anbefaling av inventar og utstyr, fotograf, fastsettelse av husleie, innregistrering i bookingsystem, presentasjon på hjemmeside og markedsføring. Etableringavgiften er X € (gjelder ikke eksisterende kunder). Oppdragsgiver godtgjør oppdragtaker med X % av netto månedlige leieinntekter, pluss X % avgifter. Beløpet fratrekkes fra innkomne husleiebeløp.
5. Inndrivelse av husleie
Oppdragstaker inndriver avtalt leie. Dersom det er påkrevd, kan oppdragstaker iverksette tiltak som er nødvendige for å inndrive husleien, herunder sende lovpålagt varsel.
Dersom utestående leie og andre tilleggskrav ikke dekkes av depositumsmidlene, skal oppdragstaker etter oppdragsgivers ønske bistå oppdragsgiver med utarbeidelse av krav mot leietaker. Dersom oppdragsgiver ønsker det, skal kravet oversendes, enten til inkasso eller til advokat, for rettslig forfølgelse av leietaker. Kostnader forbundet med disse tiltakene belastes oppdragsgiver og kan eventuelt kreves refundert fra leietaker.
6. Utbetaling og bilag
Husleieinntekter avhenger av bruk, beregnes iht sesongpriser og utbetales månedlig på etterskudd. Utbetalingsoversikt er tilgjengelig via eiers logg inn på www.cccccc.vv
Dersom annet ikke er avtalt produserer oppdragstaker utbetalingsbilag i ppdragsgivers navn til regnskapsføring. Dersom eventuell husleie og depositum ikke er tilstrekkelig til
å dekke oppdragsgivers og oppdragstakers tilgodehavende, utbetales oppdragstakers krav før oppdragsgivers.
7. Oppdragstaker plikter
Oppdragstaker plikter å administrere:
1. innkreving av husleie
2. bestilling og betaling
3. regulering av husleien etter behov
4. husleiebetaling og evt. depositum
5. inn- og utflyttingsprosedyrer
6. kommunikasjon med leietaker
7. etterkontroll og tilbakelevering
8. eventulle klagesaker/begjæring om fravikelse
8. Oppdragsgivers plikter
Oppdragsgiver plikter å:
1. ha nødvendig hjemmel til boligen
2. ha nødvendig tillatelser for utleie av boligen
3. holde boligen forsikret med innboforsikring
4. opprette inventarliste hvis boligen leies ut møblert
5. levere boligen ryddig og rengjort ved oppdragets start
6. overlevere fire sett nøkler til oppdragstaker
7. levere brukerveiledning for boligen (etter behov)
8. reservere egenbruk av boligen via eiers logg-inn på feriefaktor.no
9. betale kommunale avgifter/fellesutgifter/strøm/vann/internett ol.
10. sørge for at boligen er i forsvarlig teknisk og forskriftsmessig stand.
9. Ansvarsforhold
Oppdragstaker er uten ansvar for mulige skader som måtte oppstå på boligen i leietiden når disse ikke skyldes oppdragstakeren. Tap som ikke kan henføres til noen av partene i denne avtalen kan ikke kreves dekket av oppdragstaker. Oppdragstaker er ikke erstatningsansvarlig for tap som følge av oppdragsgivers mislighold av sine plikter i henhold til pkt. 8.
Oppdragsgiver er kjent med oppdragstakers utleiemodell. Huseiers skatte- og lovmessige vurderinger som følge av denne avtalen og leieforhold, faller utenfor oppdragstakers plikter. Oppdragstaker anbefaler å søke ekspertise dersom
oppdragsgiver finner dette nødvendig. Hver av partene betaler skatt på sine inntekter som følge av denne avtale. Oppdragsgiver fratar derfor oppdragstaker ethvert skatteansvar for sine leieforhold under hele avtaleforholdet.
Oppdragstakeren kan ikke gjøres ansvarlig for avtaler som han ikke har medvirket til, herunder inngåtte leiekontrakter eller andre avtaler oppdragsgiver direkte har inngått med leietaker eller andre. Oppdragsgiver skal fortløpende formidle eventuelle
interessenter til oppdragstaker og forplikter seg til å ikke gjennomføre egne leieforhold på boligen.
10. Fullmakter m.m.
Oppdragsgiver gir, med hjemmel i denne avtale, oppdragstaker de fullmakter som er nødvendige for å utøve de plikter som er pålagt oppdragstaker iht. denne avtale.
11. Skadebehandling m.m.
Oppdragstakeren skal så langt det er mulig, søke å avhjelpe mangler og skader som måtte oppstå i boligen og varsle oppdragsgiver innen rimelig tid. Oppdragstakeren kan,
dersom overnevnte utløser handlingsplikt, bryter med leiebetingelsene eller oppdragsgivers forpliktelser, belaste oppdragsgiver for utlegg. Dersom utgiftene overstiger XX€,- pr. tilfelle skal oppdragsgiver varsles før tiltak iverksettes. Dersom oppdragsgiver er utilgjengelig for varsling kan tiltak iverksettes.
12. Omsorg for eiendommen.
Videre gjelder ikke varslingsplikten dersom det av tidsmessige årsaker vil medføre at boligen blir påført større skader og mangler (f.eks. lekkasje, naturskader o.l.). Dersom leietakere rapporterer om skadedyr kan oppdragstaker sende eksternt personell for å undersøke og iverksette tiltak på oppdragsgivers regning.
13. Annet
A) Kostnader i forbindelse med manglende husleiebetaling: merkostnader, salærer og rettsgebyrer belastes oppdragsgiver iht de til enhver tid gjeldende prislister.
B) Administrasjon av skadebehandling, vedlikehold, mv. belastes oppdragsgiver iht gjeldende prisliste.
C) Bøter, sanksjoner o.l. fra myndigheter som følge av mislighold fra oppdragsgiver iht denne avtalen er utelukkende oppdragsgivers ansvar.
D) Juridisk arbeid på oppdragstakers vegne som følge av uenighet mellom oppdragsgiver og leietaker belastes oppdragsgiver iht de til enhver tid gjeldende prislister.
14. Forvaltning av depositumsmidler.
Oppdragstaker har egen bankkonto for depositum. Dette innebærer at oppdragstaker i
saker som vedrører behandling av depositumsmidlene, har en objektiv stilling i forhold til oppdragsgiver og leietaker.
15. Utbetaling til oppdragsgiver.
Oppdragstaker fakturerer leietaker på vegne av oppdragsgiver. Leietaker innbetaler beløpet til oppdragstakers bankkonto, hvorav oppdragsgivers tilgodehavende overføres til oppgitt bankkonto. Oppdragstaker oversender utbetalingsbilag på forespørsel.
Nettobeløpet utbetales til bankkonto:
Med nettobeløpet av husleieinntektene menes det beløp som gjenstår etter at oppdragstakers godtgjørelse iht. pkt. 5. er fratrukket og eventuelt andre kostnader som oppdragstaker har krav på å få dekket i henhold til denne avtale. Ved for mye utbetalt husleie til oppdragsgiver kan oppdragstaker kreve beløpet tilbakebetalt, eventuelt kreve motregning i senere utbetalinger.
16. Eventuelt salg av boligen.
Ved salg av boligen er registrerte bestillinger gjeldende, også etter salget. [Firma] har derfor inngått avtale med meglerhuset ABC om å respektere inngåtte leieforhold ved salg av bolig. I mange tilfeller kan boligen dermed omsettes med fremtidige utleieavtaler. Dersom boligen skal selges med utleieforhold aksepterer oppdragsgiver at ABC eksklusivt forestår salgsoppdraget. Salgsavtale inngås mellom meglerhuset og oppdragsgiver.
17. Tvist - vernetingsbestemmelse
Enhver uoverensstemmelse mellom partene forsøkes løst i minnelighet med oppdragstakers tilknyttede advokat som megler. Enhver tvist som måtte oppstå i forbindelse med denne avtale, og som ikke lar seg løse i minnelighet mellom partene, skal avgjøres av de alminnelige domstoler med avtalt verneting i den rettskrets utleieboligen befinner seg.
Denne avtale er utferdiget i ett eksemplar, oppdragsgiver får tilsendt kopi av avtalen.
18. Bankopplysninger
Mottaker: xxxxxxx
Bank: xxxxxxx
Kontonr: xxxxxxx
IBAN: xxxxxx
SWIFT: xxxxxxx
Beløp til denne kontoen må overføres i EURO.
[Sted], den ____/____/________ ____________________, den ____/____/________
Con fecha de hoy se ha celebrado un acuerdo entre [Compañía], con el CIF número XXXX, dirección postal YYYY dirección de correo electrónico ZZZZ (en lo sucesivo “el Mandatario”)
y
Nombre y apellido: _______________________________________________
Fecha de nacimiento: _______________________________________________
Dirección: _________________________________________________________________________, [País]
Correo electrónico: _______________________________________________
Teléfono: _______________________________________________
(en lo sucesivo “el Mandante”) (todos mencionados colectivamente en lo sucesivo “las Partes”) referente a la siguiente vivienda:
Cualquier cambio de dirección postal, dirección de correo electrónico, número de teléfono o número de la cuenta bancaria destinada a los pagos, debe comunicarse al mandatario en cuanto antes y por escrito.
Estándar.
La vivienda está amueblada, equipada y habitable acorde con la información facilitada por el mandante.
Duración.
El presente acuerdo entra en vigor al firmarse el día / / con una duración de cinco años. Si a los cinco años no se presenta una anulación por escrito, se prorroga tácitamente por períodos sucesivos de un año.
Resolución.
Ninguna de las partes puede resolver este acuerdo durante los primeros nueve meses. Acabado este periodo se establece automáticamente y para las dos partes un plazo de preaviso de tres meses que comienza el día uno del mes siguiente. Una posible resolución tiene que presentarse por escrito.
Cuando este acuerdo entra en vigor, el mandatario tiene ya en su poder cuatro juegos de llaves para poder acceder a la vivienda.
Ingresos.
Los ingresos del mandante dependen de la ocupación, del uso propio y de los precios vigentes. El mandante corre con los gastos de explotación de la vivienda y se compromete a estar al día en los pagos de agua, electricidad, Impuesto sobre Bienes Inmuebles, seguro, suscripciones, mantenimiento, etc.
Los ingresos se liquidan y se desembolsan de forma mensual y por mes vencido a la siguiente cuenta bancaria:
Titular de la cuenta:
País:
Banco:
IBAN:
SWIFT:
Responsabilidades.
[Compañía] es intermediario y responsable exclusivamente como tal.
Disputa y jurisdicción.
Se intentará resolver posibles discrepancias de forma amistosa con el abogado del mandatario como mediador. Disputas derivadas de este acuerdo y que no se consigan resolver de forma amistosa, se resolverán mediante un tribunal ordinario en la jurisdicción donde se encuentra el inmueble.
Este documento se ha expedido en un solo ejemplar. Se remitirá una copia al mandante.
[País], / /
, / /
Mandatario Mandante
ACUERDO SUPLEMENTARIO DEL ACUERDO DE MANDATO CELEBRADO EL DÍA _____ / _____ / 201_
entre [Compañía] con CIF número XXXX, dirección postal YYYY, y dirección de correo electrónica ZZZZ, (en lo sucesivo “el Mandatario”)
y
Nombre y apellido: _______
Dirección: __, [País].
(en lo sucesivo “el Mandante”) (todos mencionados colectivamente en lo sucesivo “las partes”) sobre la administración del alquiler de la siguiente vivienda:
Dirección: _______
____ , [Provincia], España.
El mandante confirma que la información que figura en www.cccccc.vvv con la referencia _____________ (en lo sucesivo “la vivienda”) es correcta y autoriza a [Compañía] a comercializar la mencionada vivienda.
1. Base
Las partes han acordado que el mandatario lleve de forma exclusiva la mediación de inquilinos para la vivienda lo cual implica que el mandante no puede dejarla en alquiler por su cuenta ni utilizar otros tipos de servicios de intermediación que resten capacidad de la vivienda.
Este acuerdo solo incluye la administración de alquileres por lo que no está sujeto a la legislación que regula la actividad de las agencias inmobiliarias. El mandatario solo actúa como intermediario y a esto se limitan sus responsabilidades. Los arrendamientos tramitados por [Compañía] siempre se basan en las condiciones que figuran en su página web (www.cccccc.vvv), y que son la base del acuerdo entre el propietario de la vivienda y el inquilino.
2. El ámbito del acuerdo.
El mandatario intermedia en los arrendamientos entre el mandante y el inquilino encargándose también del cobro de un posible depósito, del alquiler y del pago de los servicios ofrecidos.
3. Reservas
El mandante tiene que respetar todas las reservas recibidas. Reservas de uso propio se hacen en la “conexión para propietarios” en la página web www.cccccc.vv
En caso de resolución se respetarán todos los contratos de arrendamiento, estén en curso, consultados o firmados.
El incumplimiento de una reserva puede dar lugar a una reclamación indemnizatoria por los gastos directos e indirectos que haya sufrido el mandatario al tener que buscar una vivienda de sustitución. Si el mandante no puede documentar una reserva para uso propio, el mandatario tiene derecho a llevar a cabo sus arrendamientos.
[Compañía] ofrece mediante internet un sistema de pagos y reservas con unos servicios prácticos para propietarios y clientes. El sistema ofrece una visión global de los inquilinos, de los ingresos por alquiler, historial, disponibilidad, registro de uso propio, y tiene un coste mensual de X€. El pago anticipado anual da derecho a un X por ciento de descuento.
4. Activación de un objeto de arrendamiento.
La gestión de arrendamientos incluye recomendaciones sobre muebles y enseres, fotógrafo, fijación del alquiler, inscripción en el sistema de reservas, presentación en la página web y comercialización. Los gastos de establecimiento ascienden a X€ (no para los clientes ya existentes). De los alquileres el mandante abonará al mandatario un X por ciento de la renta neta mensual más el X por ciento de impuestos. Este importe se restará de los alquileres ingresados.
5. Cobro de alquileres.
El mandatario se encargará de cobrar el alquiler acordado. Si preciso, puede emprender las acciones necesarias para cobrarlo mediante p.ej el envío de la notificación legalmente obligatoria.
Si el depósito no cubriese el alquiler pendiente de cobro y otras reclamaciones, y si el Mandante así lo solicita, el mandatario tiene que asistirle en preparar las demandas oportunas contra el inquilino, y puede, a petición del mandante, entregar el crédito a cobro forzoso o a un abogado para la correspondiente persecución judicial del inquilino. Los gastos originados corren a cargo del mandante, y se puede exigir al inquilino el reembolso correspondiente.
6. Desembolsos y comprobantes.
Los ingresos provenientes de los alquileres dependen de la ocupación, se calculan en base de los precios vigentes, y se desembolsan a mes vencido. Se puede disponer de una reseña de los pagos conectándose como propietario en www. cccccc.vv
Si no hay acuerdo de lo contrario, el mandatario expedirá en nombre del mandante los comprobantes de los pagos para la contabilidad. Si los alquileres y el depósito no aportan lo suficiente como para cubrir los créditos del mandante y del mandatario, los créditos del mandatario tienen prioridad.
7. Las obligaciones del mandatario.
1. Cobro del alquiler,
2. reservas y pagos,
3. revisión del alquiler según necesidad,
4. desembolso del alquiler y del depósito, si hay,
5. rutinas de ocupación y de desalojo,
6. comunicación con el inquilino,
7. verificación y restitución,
8. posibles quejas /demanda de desahucio.
8. Las obligaciones del mandante.
1. Ser titular de la vivienda,
2. disponer de los permisos necesarios para ceder la vivienda en arrendamiento,
3. tener contratado un seguro de hogar,
4. elaborar una lista de mobiliario si la vivienda se alquila amueblada,
5. entregar la vivienda limpia y ordenada,
6. entregar al mandatario cuatro juegos de llaves,
7. entregar posibles manuales de la vivienda,
8. hacer las reservas oportunas de uso propio mediante la conexión para propietarios en www. cccccc.vvv,
9. estar al día con los impuestos municipales, gastos de comunidad, agua, luz, internet etc.,
10. mantener la vivienda en buen estado técnico y vigilar que cumpla con la normativa.
9. Responsabilidades.
El mandatario no es responsable de posibles daños a la vivienda ocurridos durante el periodo de arrendamiento siempre y cuando no sean atribuibles al mandatario. Pérdidas no atribuibles a ninguna de las partes de este acuerdo, no las cubre el mandatario. El mandatario no tiene ninguna responsabilidad civil por pérdidas causadas por el incumplimiento de las obligaciones del mandante establecidas en el punto 8.
El mandante conoce el modelo de arrendamiento del mandatario. Las consideraciones fiscales y legales del titular del inmueble no forman parte de las obligaciones del mandatario. El mandatario recomienda consultar con un experto en la materia si el mandante lo estima conveniente.
Cada una de las partes tributa de forma independiente por el rendimiento derivado de este acuerdo. Por eso, durante este acuerdo el mandatario no es responsable de las obligaciones tributarias que pueda tener el mandante a cuenta de los arrendamientos.
El mandatario no es responsable de los acuerdos en los que no haya participado, como p.ej. contratos de arrendamientos u otros acuerdos que el mandante haya celebrado directamente con un inquilino o con otras personas. El mandante debe remitir cualquier interesado al mandatario, y se compromete a no llevar a cabo arrendamientos por su cuenta.
10. Poderes.
En base a este acuerdo el mandante otorga al mandatario los poderes necesarios para poder llevar a cabo las obligaciones encomendadas al mandatario según este acuerdo.
11. Daños materiales etc.
El mandatario tiene que hacer lo posible para intentar remediar defectos y daños que surjan en la vivienda y avisar al mandante en un plazo razonable. Si el daño o el defecto exigen una actuación o viola las condiciones del arrendamiento o las obligaciones del mandante, el mandatario puede cargar los gastos en la cuenta del mandante.
Si los gastos de cada caso superan X€ hay que avisar al mandante antes de emprender acciones. Si resulta que el mandante no está disponible para poder recibir dicho aviso, se pueden emprender las acciones necesarias.
12. Cuidados del inmueble
No es necesario avisar si esto, por motivos de tiempo, significa que los daños y/o defectos se agraven (p.ej. en caso de vías de agua, daños por catástrofes naturales etc.). Si el inquilino avisa de plagas, puede el mandatario enviar personal externo para verificar y tomar medidas a cuenta del mandante.
13. Miscelánea
A) Gastos ocasionados por falta de pago del alquiler (gastos adicionales, derechos judiciales y honorarios) serán a cuenta del mandante según los precios vigentes.
B) La gestión de reparaciones, mantenimiento etc. serán a cuenta del mandante según los precios vigentes.
C) Multas, sanciones, etc. de las autoridades como consecuencia de algún incumplimiento de este acuerdo por parte del mandante, son exclusivamente responsabilidad del mandante.
D) Las gestiones jurídicas por orden del mandante y debido a un desacuerdo entre el mandante y el inquilino corren a cuenta del mandante según los precios vigentes.
14. Gestión de depósitos.
El mandatario dispone de una cuenta bancaria solo para los depósitos. Esto significa que goza, en relación al mandatario y al inquilino, de una posición objetiva en los asuntos que conciernen a dicha gestión.
15. Desembolsos al mandante.
El mandatario factura al inquilino en nombre del mandante. El inquilino ingresa el pago en la cuenta bancaria del mandatario quien luego transfiere el crédito del mandante a la cuenta bancaria indicada por este. El mandatario remite comprobante del pago a petición.
Se ingresa el importe neto en la siguiente cuenta bancaria:
Titular de la cuenta:
País:
Banco:
IBAN:
SWIFT:
El importe neto de los ingresos por alquiler se define como la cuantía que queda después de haber restado la remuneración del mandatario conforme al punto 5 más otros gastos a cuyo reembolso el mandatario tenga derecho según el presente acuerdo. En caso de desembolsar en demasía al mandante, el mandatario puede reclamar la devolución del importe correspondiente o alternativamente deducirlo de desembolsos posteriores.
16. Venta de la vivienda.
En caso de venderse la vivienda, las reservas registradas seguirán siendo válidas, también después de la venta. Para ello [Compañía] ha celebrado un acuerdo con la inmobiliaria ABC para respetar los arrendamientos formalizados en caso de una venta e intentar de vender la vivienda junto con futuros arrendamientos. En este caso ABC se encargaría de la venta de forma exclusiva. El contrato de compraventa se celebraría entre dicha inmobiliaria y el mandante.
17. Contienda y jurisdicción.
Se intentará resolver posibles discrepancias de forma amistosa con el abogado del mandatario como mediador. Contiendas relacionadas con este acuerdo y que no se consigan resolver de forma amistosa, las resolverá un tribunal ordinario en la jurisdicción del inmueble.
Este documento se ha expedido en un solo ejemplar. Se remite una copia al mandante.
18. Datos bancarios
Titular: ………………….. xxxxx
Banco: …………………. xxxxx
Nº de cuenta: ……….. xxxxx
IBAN: ……………………. Xxxxx
SWIFT: …………………. xxxxx
Ingresos y transferencias deben hacerse en EUROS.
[País], [Ciudad], el / / , el / /
Mandatario Mandante
[País], [Ciudad], el / / , el / /
Mandatario Mandante
noruego bokmal a español: Centro para mayores. General field: Otros
Texto de origen - noruego bokmal Spesifikasjon av bygg og konsept – eldresenter i [sted]
1 Innledning
Dette dokumentet beskriver det konseptet [firma] ønsker å benytte ved en eventuell oppføring av bygg på tomt i [sted], rett øst for [sted].
For at [eiendomsmegler] best skal forstå hvordan vi ser for oss hvordan eldresenteret i [sted] skal fremstå og fungere etter oppføring har vi under beskrevet en sannsynlig forretningsmodell, den typiske beboer og hvilke tjenester som skal tilbys.
Til slutt vil vi beskrive hvordan selve bygget må oppføres for i tilfredsstille kravene som fremkommer som en konsekvens av beskrivelsen av forretningsmodell, beboer og tjenester som skal tilbys.
2 Forretningsmodell
Da eiendommen som senteret skal bygges på er festet vil det ikke være mulig å seksjonere senteret i enkeltleiligheter for salg. Driftsselskapet vil derfor være avhengig av å leie ut leiligheter/beboelsesrom og selge tjenester for å skaffe seg inntekter.
Det antas at dette senteret vil være en ren privat virksomhet hvor den enkelte beboer betaler for opphold og alle tjenester selv.
Det kan tenkes at skandinaviske kommuner vil leie plasser for benyttelse av egne innbyggere, men dette vil i så fall skje til markedsmessige vilkår.
Tjenester som tilbys kan leveres av både driftsselskapet selv og av lokale [nasjonalitet] tjenesteleverandører, men all bestilling av tjenester skal skje via driftsselskapet og faktureres av driftsselskapet. Dette fordi beboerne skal kunne bestille tjenester og motta faktura på eget språk. (Det forutsettes at dette lar seg gjøre i forhold til spansk lovverk.)
For å få en forsvarlig helårsdrift i senteret vil det forutsettes at beboere tegner leiekontrakter for leiligheter/beboelsesrom på minimum ett år av gangen, men at det gis en større fleksibilitet på kjøp av tjenester.
3 Beskrivelse av sannsynlige brukere av senteret
I dette kapitlet vil vi beskrive det vi antar vil bli den typiske bruker av senteret. Dette fordi en slik beskrivelse vil gi et godt og absolutt nødvendig fundament for å beskrive de tjenester som skal tilbys og de bygningsmessige fasiliteter som må oppføres for å tilfredsstille brukerne.
Hvis nærmere analyser viser at den typiske bruker avviker fra denne beskrivelsen vil det også
høyst sannsynlig være nødvendig å gjøre tilpasninger i fasilitetene.
3.1 Generell beskrivelse
Den typiske bruker har sitt opphav i [land] og har over flere år tilbrakt mesteparten av den kalde årstid i egen eller leid leilighet i det sørlige Europa, sannsynligvis [sted]. Han eller hun kan være enslig eller gift/samboende. De har videre erfart at lengre opphold i et varmere klima om vinteren har en helsemessig gevinst.
På grunn av at de har oppholdt seg i et klima som har gitt mulighet til å ferdes utendørs hele året har de også opplevd et rikere sosialt liv gjennom omgang med andre i samme livssituasjon.
På grunn av de helsemessige og sosiale fordelene med å oppholde seg i et varmere klima om vinteren ønsker de å fortsette med dette, men på grunn av en skrantende fysisk helse, som kan skyldes sykdom eller generelt høy alder, er de ikke lenger komfortable med å bo i en vanlig leilighet med et spansktalende rammeverk.
For å kunne fortsette med lengre opphold i et varmt klima ønsker derfor å bo i en mindre leilighet hvor de har tilgang på tjenester som vil lette hverdagen og gi økt trygghet.
Det forventes at den typiske beboer vil avslutte sitt leieforhold på senteret nå helsen blir så dårlig at man ikke lenger har glede av et opphold i varmere klima, eller at beboeren selv ønsker å være nær familie i Skandinavia.
3.2 Alder
Aldersmessig er dette personer som ikke lenger er yrkesaktive, og basert på beskrivelsen over antas det at en typisk alder ved innflytting vil være 70+. Hvis manglende yrkesdeltakelse skyldes uførhet kan alder ved innflytting være betydelig lavere, eksempelvis 55+.
Alder ved utflytting vil avhenge av helse og vil variere fra 70+ til 90+.
3.3 Helse
Hele forutsetningen for oppføring av et slikt senter er at brukere skal ha glede av å oppholde seg i et varmere klima. Det forutsettes derfor at det er den fysiske, og ikke den mentale, helsen som er så svekket at de ikke lenger er komfortable med å bo i egen leilighet. Som en konsekvens av dette anses det ikke sannsynlig at dette vil være et aktuelt tilbud for demente eller Alzheimerpasienter.
Et unntak kan være ektepar eller samboende hvor den ene har lettere demens eller Alzheimer og hvor den friske føler seg komfortabel med å ivareta sin partner forutsatt at det er et visst sikkerhetsnett tilstede.
3.4 Økonomi
Som beskrevet over forutsettes det at senteret skal drives som et rent privat foretak hvor beboerne selv betaler for alt. Det forventes derfor at beboerne vil ha en relativt god økonomi og finansiere oppholdet ved hjelp av gode pensjoner eller oppsparte midler.
4 Tjenester som skal tilbys
Basert på beskrivelsen av beboeren som er gitt foran i dette dokumentet vil vi under beskrive de tjenester vi ser for oss at det vil bli behov for i et slikt senter.
4.1 Organisering av tjenester
Som en logisk konsekvens av at det antas at beboere i senteret vil ha en redusert fysisk helse og være i forholdsvis høy alder antas det at beboerne vil ønske å bestille disse tjenestene på sitt eget språk. Dette fordi det vil føles enklere og samtidig redusere muligheten for misforståelser.
Det forutsettes derfor at driftsselskapet vil ha egne skandinavisktalende ansatte som skal stå for all kommunikasjon med beboerne når det gjelder bestilling og spesifikasjon av tjenester som skal leveres.
Som nevnt over forutsettes det også at all fakturering skal skje på skandinavisk, forutsatt at dette lar seg gjøre i forhold til spansk lovverk. (Hvis spanskspråklig faktura er lovpålagt må det legges ved skandinavisk oversettelse/spesifikasjon.)
Dette vil igjen medføre at det fra tidlig morgen til sen kveld må være skandinavisktalende personell til stede på senteret som kan treffes på fast kontorplass. Det er også sannsynlig at det vil være behov for skandinavisktalende nattvakt, eventuelt en bakvakt som er tilgjengelig på telefon på nattestid.
En del av tjenestene vil naturlig utføres i beboernes leiligheter, noen vil kunne utføres sentralt i senteret, mens andre igjen vil produseres utenfor senteret. Det vil derfor være behov for fasiliteter i senteret for produksjon av enkelte tjenester som vil bli spesifisert under beskrivelsen av selve bygget.
4.2 Renhold
En av de første tjenestene som etterspørres ved sviktende fysisk helse vil sannsynligvis være renhold av egen bolig. Men innenfor dette området vil det også høyst sannsynlig være behov for å tilby et stort spekter av tjenester.
Enkelte vil ønske en ukentlig vask av leilighet, men andre vil etterspørre daglig renhold etter hotellstandard. Det må derfor tilbys et fleksibelt program på renhold.
4.3 Vask av tøy
For mange vil det helt sikkert være naturlig å ha egen vaskemaskin og tørketrommel i sin leilighet, mens andre vil ønske å få alle sine klær vasket på senteret eller hos ekstern leverandør.
Vask av sengetøy og håndklær vil være en tjeneste som bør integreres med renhold av leilighet slik at renholder til faste tider også sørger for å skifte sengetøy.
4.4 Innkjøp av matvarer
Alle leiligheter vil bli utstyrt med et kjøkken som vil være tilstrekkelig utstyrt til å tilberede hverdagsmat for to personer. Det vil derfor være naturlig å anta at mange av beboerne vil ønske å tilberede sin egen mat til en majoritet av måltidene. På grunn av antagelsen om at den typiske beboer i senteret vil ha svekket fysisk helse må man også forvente at mange av
beboerne vil ønske matvarer levert på døra for så slippe å transportere dette hjem til leiligheten selv.
Det er høyst sannsynlig en rekke matvarebutikker i nærområdet som vil ønske å være leverandør i en slik ordning, men som nevnt over vil nok de fleste beboere ønske at dette kan gjøres på eget morsmål. Det vil derfor være naturlig at dette går via driftsselskapets eget skandinavisktalende personell som sørger for at leverandøren leverer matvarene på døren hos beboerne.
4.5 Catering
Det vil helt sikkert bli et ønske om å levere ferdig tilberedte varme måltider direkte på den enkelte beboers dør slik at man kan slippe å forlate leiligheten for å innta lunsj eller middag.
Hvorvidt dette skal kunne leveres av et kjøkken i senteret, en restaurant lokalisert i senteret eller av en restaurant lokalisert utenfor senteret må evalueres nærmere. Dette vil bli diskutert nærmere under kapitlet hvor selve bygget beskrives.
4.6 Restaurant/Cafe
Både som en tjeneste for senterets beboere og som et sosialt samlingspunkt bør senteret ha en cafe/restaurant som kan servere kaffe og annen drikke samt enklere måltider fra tidlig morgen til sen kveld. Det vil være naturlig at en slik restaurant outsources til eksterne drivere, men at etablissementet er integrert med driftsselskapets eget personell for bestilling og koordinering.
4.7 Helsetjenester
En forutsetning for hele denne beskrivelsen er at den typiske beboer vil ha svekket fysisk helse og være i en relativt høy alder. Det må derfor forventes at de fleste beboere vil ha behov for jevnlig tilsyn av lege.
Det bør derfor opprettes avtale med skandinavisktalende lege som kan ha faste tidspunkt for konsultasjoner i egnede lokaler i senteret. I tillegg bør det også undersøkes om det vil være mulig med hjemmebesøk av lege i den enkeltes leilighet.
Ved behov for medisiner bør senterets personell kunne bestille dette fra lokale apotek og sørge for at dette kommer i den enkelte beboer i hende uten at vedkommende selv behøver å dra på apoteket.
4.8 Concierge‐tjenester
Det forventes også at beboerne vil ønske assistanse med å skaffe tjenester og fysiske produkter og at det derfor vil være behov for en concierge‐tjeneste. Eksempler på dette kan være transport til og fra flyplass, inventar til leilighet eller reservasjon av bord på restaurant med tilhørende transport.
Det naturlige vil være at denne funksjonen ivaretas av driftsselskapets egne ansatte.
5 Spesifikasjon av selve bygget
Basert på beskrivelsen av beboerne og de tjenester som forventes etterspurt vil vi under spesifisere hva bygget vil inneholde:
5.1 Totalareal
Tomta er på 6 656 m2 og opplyst utnyttelsesgrad, «BYA», er oppgitt til 40%. Det er videre opplyst at det er/vil bli tillatt med fire etasjer over bakken og én etasje under bakken. Total teoretisk areal på gulvflate er derfor 13 312 m2.
Av dette arealet vil 2 662 m2 være under bakken, mens 10 650 m2 vil være over bakken.
Hvis det forutsettes at 40% av teoretisk areal over bakken vil gå bort til gangarealer, fellesfunksjoner og lignende vil 6 390 m2 være tilgjengelig for leiligheter og beboelsesrom.
5.2 Leiligheter/beboelsesrom
Som beskrevet foran i dokumentet forventes det at beboerne vil være både enslige og ektepar/samboende og at de vil være langtidsboende med leiekontrakter på minimum ett år.
Man må derfor regne med beboerne både vil ønske en leilighet med en viss størrelse og mulighet for selv å sette sitt preg på denne.
På grunn av lokaliseringen i et varmt klima vil beboerne også forvente at hver leilighet har sin egen terrasse med enkel tilkomst fra leiligheten.
Når det gjelder leilighetenes størrelse så vil denne bli bestemt av de fasiliteter de skal inneholde og som et minimum bør hver leilighet ha:
Oppholdsrom med kjøkkenkrok: 15‐25m2
Soverom: 8‐12 m2
Bad: 5‐8 m2
Terasse: 12‐18 m2
Totalt: 40 – 63 m2
Det er også mulighet for at enkelte vil ønske et soverom nummer to eller kontor i sin egen leilighet som vil øke arealet med 8‐10 m2.
Det bør derfor bygges to eller flere varianter av leilighetene for å tilfredsstille varierende behov hos beboerne.
For videre kalkulasjoner beregnes det at den gjennomsnittlige leilighet, inkludert terrasse, vil være 55 m2.
Basert på et tilgjengelig areal på 6 390 m2 for leiligheter vil dette gi ca. 115 leiligheter.
Når det gjelder planløsning og fasiliteter i den enkelte leilighet er dette noe vi vil komme tilbake til senere, men en forutsetning vil være at leilighetene i størst mulig grad oppfyller kravene til universell utforming i henhold til det norske TEK‐10‐regelverket.
5.3 Fellesfasiliteter
Fellesfasilitetene kan deles opp i tre kategorier:
• Økonomiserende
• Sosialiserende
• Aktiviserende
Økonomiserende fellesfasiliteter er fasiliteter som senker kostnaden for den enkelte leilighet ved fellesfasiliteten gjør at den ikke behøves i leiligheten. Typisk eksempel er felles gjesterom for utleie.
Sosialiserende fellesfasiliteter tilrettelegger for at beboerne møtes utenfor sine leiligheter, men fortsatt innenfor senteret. Typisk eksempel er café.
Aktiviserende fellesfasiliteter tilrettelegger for at beboerne kan utfolde seg fysisk eller delta i hobbylignende aktiviteter.
Vi vil under gå litt nærmere inn på hva dette vil bety i praksis.
5.3.1 Økonomiserende fellesfasiliteter
Gjesterom
På grunn av beliggenheten i et attraktivt turistområde med et utmerket klima om vinteren kan det forventes at beboerne vil få besøk av familie og venner fra Skandinavia, men at dette kun vil være i kortere perioder.
Det blir derfor uøkonomisk om hver leilighet skal inneholde overnattingsmuligheter for besøkende. I stedet bør det bygges et mindre antall rom som kan leies ut for en begrenset periode til beboerne. Disse rommene bør være typiske hotellrom med en størrelse på ca 20 – 22 m2 pluss en terrasse på 8‐10m2.
Det vil ikke være behov for kjøkkenfasiliteter i disse rommene da de enten kan lage mat sammen med dem de besøker, eller benytte seg av restaurant i eller utenfor senteret.
Når det gjelder antall gjesterom må dette endelig bestemmes etter en nærmere markedsundersøkelse, men et antall på ca. 4‐6 vil det nok være marked for forutsatt at antallet leiligheter blir ca. 115.
Felles vaskerom
En annen økonomiserende fellesfasilitet vil være et vaskerom i byggets underetasje hvor det er tilgang på vaskemaskiner og tørketromler som kan benyttes av beboerne. Vaskerommet må være lett tilgjengelig i nærheten av heis.
Felles vaskerom må likevel ikke stenge muligheten for at de som ønsker det kan ha vaskemaskin i sin egen leilighet.
Parkering
Selv om det er forutsatt at den typiske beboer vil ha en fysisk svekket helse forventes det likevel at mange fortsatt ønsker å ha sin egen personbil for å øke mobiliteten. Det må derfor tilrettelegges for parkering i senterets underetasje i umiddelbar nærhet til heis.
Når det gjelder antall parkeringsplasser så vil et moderat anslag være at 30‐40% av leilighetene vil disponere egen bil slik at det vil være behov for 35‐45 plasser for beboerne. I tillegg bør det avsettes 8‐10 parkeringsplasser for ansatte/besøkende.
5.3.2 Sosialiserende fellesfasiliteter
Resepsjon med tilhørende kontorer
Hjertet i eldresenteret antas å bli en døgnbetjent resepsjon som bemannes av skandinavisktalende personell fra tidlig morgen til sen kveld, og som nevnt over bør det også vurderes om nattvaktfunksjonen skal være bemannet med skandinavisktalende personell.
I tillegg til en resepsjonsdisk bør det også avsettes areal til to kontorer i tilknytning til resepsjonsdisken hvor det kan utføres kontorarbeid og hvor det vil være mulig for beboerne å føre private samtaler med resepsjonspersonalet.
I tillegg til de to kontorene som avsettes til bruk for driftsselskapets personell bør det også avsettes et kontor som er utstyrt for enklere medisinske undersøkelser av besøkende lege.
Totalt areal for resepsjon og tilhørende kontorer kan med rimelighet antas å komme opp i
40‐60 m2.
Restaurant
I umiddelbar tilknytning til resepsjonen bør det plasseres en restaurant som vil være betjent store deler av døgnet. Her bør det serveres enklere måltider og drikke, men ikke nødvendigvis mer avanserte gourmetmåltider.
Servicegraden i restauranten bør også sees i sammenheng med hva som finnes av serveringstilbud innenfor få minutters gange fra eldresenteret.
Restaurantens kjøkken bør også dimensjoneres til å kunne levere ferdige enklere måltider på døra til beboernes leiligheter.
Areal som avsettes til restaurant med tilhørende kjøkken og toalettfasiliteter vil måtte vurderes nærmere basert på forventet bruk, men 60 – 100m2 vil sannsynligvis være mer enn tilstrekkelig.
5.3.3 Aktiviserende fasiliteter
Av aktiviserende fellesfasiliteter fremstår treningsrom og utendørs svømmebasseng som selvsagte fasiliteter:
Treningsrom
På grunn av at den typiske beboer er antatt å ha redusert fysiske og relativt fremskreden alder forventes det ikke å være behov for et stort velutstyrt treningsrom, men heller et rom med apparater som er tilpasset forsiktig trening/rehabilitering.
Typiske apparater vil være ergometersykkel og enklere tredemølle samt ribbevegg. I tillegg vil det sannsynligvis være behov for noen styrketreningsapparater.
På grunn av klimaet må det også forventes at de fleste beboerne vil få tilfredsstilt sitt behov for fysisk aktivitet gjennom spaserturer i nærmiljøet slik at behovet for et treningsrom vil bli enda mindre.
Før endelig størrelse og innhold i treningsrommet fastsettes bør tilsvarende sentre og fagpersonell konsulteres, men vi har vanskelig for å så for oss at det skal være behov for et treningsrom som er større enn 30 m2.
Utendørs svømmebasseng
Et utendørs svømmebasseng på et eldresenter på Gran Canaria anses å være et must, selv om bruken sannsynligvis vil være mindre enn forventet.
Størrelsen på bassenget er sannsynligvis ikke veldig viktig, men bør være såpass stor at det vil være mulig å svømme frem og tilbake uten at dette føles latterlig. En lengde på 12‐15 meter vil være tilstrekkelig.
Viktigere enn størrelsen på bassenget vil det være at bassenget er oppvarmet slik at det vil være attraktivt å bruke hele året. I tillegg må tilgangen gjøres enkel ved at det vil være mulig å komme ned i bassenget via rullestolrampe som også kan benyttes av gående.
I tilknytning til svømmebassenget bør det også være boblebad/jacuzzi med enkel tilkomst.
Av sikkerhetsmessige årsaker bør både treningsrom og svømmebasseng/boblebad plasseres relativt nær resepsjon og være kameraovervåket.
Aktivitetsrom
I tillegg til treningsrom og svømmebasseng bør det også avsettes et rom hvor det vil være mulig å drive med aktiviteter som ikke er kjennetegnet av fysisk aktivitet. Dette kan være hobbypregede aktiviteter som håndarbeid eller mer kulturelle aktiviteter som sang og musikk eller annen kunstnerisk aktivitet.
Et slikt rom bør også kunne brukes til sosiale sammenkomster og møtevirksomhet. For at et slikt rom ikke skal fremstå som for knuslete bør det avsettes 40‐50 m2.
6 Konklusjon og oppsummering
Eldresenteret i [sted] skal bygges for å tilfredsstille behovene for personer med svekket fysisk helse og en forventet alder på 70+. Beboerne skal leie egne mindre leiligheter med universal utforming, forventet gjennomsnittsstørrelse er 55 m2, inkludert terrasse. Leiekontraktenes minimumsperiode vil være ett år.
I senteret skal det leveres en rekke tjenester som skal lette og trygge hverdagen for beboerne og samtidig gjøre det mulig å oppholde seg på senteret lengst mulig.`
I tabellen under finnes en oppsummering av de arealbehov som er beskrevet tidligere i dokumentet.
Traducción - español Detalles del edificio y concepto,
Centro de Mayores de [lugar].
1. Introducción.
Este documento ofrece una descripción del concepto que [empresa] quiere utilizar en caso de construir en el solar en [lugar].
Para que [inmobiliaria] entienda mejor cómo tenemos pensado el diseño y el funcionamiento del centro de mayores en [lugar], hemos elaborado la siguiente descripción del modelo comercial, el usuario típico del centro y cuáles son los servicios que se deben ofrecer.
A continuación detallamos el diseño del edificio para que éste pueda cumplir con las exigencias que nazcan como consecuencias lógicas del modelo comercial, de los usuarios y de los servicios ofrecidos.
2. Modelo comercial.
Dado que se construirá el centro en un solar arrendado, no es posible dividir el centro en pisos individuales para su posterior venta. Por eso, para conseguir los ingresos necesarios, la empresa de explotación dependerá de poder alquilar las viviendas junto con la venta de unos servicios.
Se prevé que este centro sea una empresa privada donde cada inquilino paga su propia estancia y sus servicios.
Puede que algunos ayuntamientos escandinavos querrán alquilar unas plazas para el uso y disfrute de sus habitantes, pero esto se hará en tal caso ajustándose a las condiciones del mercado.
Los servicios ofrecidos pueden suministrarse tanto mediante la empresa de explotación como mediante proveedores de servicios canarios, pero todo encargo de servicios tiene que hacerse a través de la empresa de explotación quien también se encarga de la facturación, todo ello para que los inquilinos pueden solicitar servicios y recibir facturas en su propio idioma. (Se supone que esto es posible según la legislación española.)
Para poder llevar una explotación satisfactoria y responsable del centro durante todo el año es necesario que los inquilinos firmen un contrato de alquiler de los pisos/apartamentos de un año como mínimo, mientras que puede haber más flexibilidad en lo que se refiere a la compra de servicios.
3. Descripción de los usuarios potenciales.
En este párrafo describimos al supuesto usuario típico del centro. Semejante descripción supone una herramienta imprescindible para definir los servicios que se deben ofrecer y las instalaciones y comodidades necesarias para satisfacer a los usuarios.
Si luego resulta que el usuario modelo difiere de este patrón, muy probablemente habrá que hacer ajustes en el diseño del edificio.
3.1 Descripción general.
El usuario modelo es procedente de [país] y durante muchos años ha pasado la época fría en un piso de propiedad o de alquiler en el Sur de Europa, probablemente en [lugar]. Puede ser soltero, casado o pareja de hecho. Su experiencia es que una larga estancia en un clima cálido mejora su salud notablemente.
Merced a haber residido en un clima que permite estar al aire libre durante todo el año, ha podido llevar una vida social muy gratificante relacionándose con otras personas que están en la misma situación.
Considerando que el hecho de residir en un clima más cálido en invierno aporta grandes ventajas sociales y beneficios para la salud, el usuario modelo quiere continuar con este estilo de vida, pero debido a su salud quebrantada por enfermedad o simplemente por la edad, ya no se siente a gusto viviendo en un piso normal y corriente en un entorno de habla española.
Es por eso que el usuario ahora desea vivir en un piso más pequeño y con acceso a los servicios que hacen la vida cotidiana más fácil y más segura.
Se supone que el usuario resuelve el contrato de alquiler que tiene con el centro, cuando su salud empeora tanto que ya no puede disfrutar del clima o que quiere estar cerca de los suyos en Escandinavia.
3.2 Edad.
Con respecto a la edad, el usuario típico ya no es laboralmente activo, y se supone que a la hora de instalarse en su nuevo piso o apartamento, tendrá más de setenta años. Si la inactividad laboral es debido a la invalidez, la edad puede ser bastante inferior como p.ej. cincuenta y cinco años.
A la hora de desalojar la vivienda la edad dependerá de la salud del usuario y podrá variar desde los setenta hasta incluso superar los noventa años.
3.3 Salud.
La idea principal para la construcción de un centro de estas características es que los usuarios puedan disfrutar de residir en un clima cálido. Por lo tanto, se supone que es la salud física, y no la salud mental, la que está tan quebrantada que el usuario ya no se encuentre a gusto viviendo en un piso de propiedad. Por lo tanto no se considera probable que esta oferta se extienda a pacientes dementes o de Alzheimer.
Una excepción puede ser los matrimonios o parejas de hecho donde uno de los cónyuges padece una leve demencia o Alzheimer en menor grado, y donde el otro cónyuge que goza de buena salud, se hace cargo de su pareja siempre y cuando se dispone de cierta red de seguridad.
3.4 Economía.
Tal como se detalló anteriormente, se supone que el centro se gestione como una empresa totalmente privada donde los usuarios mismos tienen que correr con sus gastos, por lo que es importante que los inquilinos tengan una economía desahogada gracias a sus ahorros o pensiones.
4. Servicios.
Basándonos en la susodicha descripción del usuario modelo, detallamos a continuación los servicios que consideramos necesarios en un centro de esta índole.
4.1 La organización de los servicios.
Como consecuencia lógica del supuesto de que los usuarios tengan una salud física debilitada y que sean de edad avanzada, se prevé que querrán solicitar los servicios en su propio idioma por la comodidad que esto supone para ellos a la vez que esto reduce el riesgo de malentendidos, así que la empresa de explotación tendrá sus propios empleados de habla escandinava que se encargarán de toda comunicación con los usuarios en lo que se refiere a la solicitud y especificación de los servicios que el usuario quiera encargar.
También se prevé que se haga toda la facturación en escandinavo siempre que lo permita la legislación española. (Si es obligatoria hacer las facturas en español, se adjuntará una traducción al escandinavo.)
Esto quiere decir que el personal de habla escandinava tiene que estar presente en el centro y siempre en el mismo despacho desde muy temprano por la mañana hasta tarde por la noche. Probablemente se va a necesitar también un guardián de noche de habla escandinava, alternativamente un guardián que esté disponible por teléfono durante toda la noche.
En el caso de algunos servicios es más conveniente que se desarrollen en las viviendas de los mismos usuarios, otros se llevarán a cabo en el centro, mientras otros se producirán fuera del centro. De ahí la necesidad de que el centro goce de instalaciones que permitan la prestación de algunos servicios. Estos se detallan en la descripción del edificio.
4.2 Limpieza.
Uno de los primeros servicios que se van a pedir en caso de una salud física deficiente, será muy probablemente el servicio de limpieza. En esta área se necesitan varias opciones, desde una limpieza semanal de la vivienda hasta una limpieza diaria según los estándares de un hotel, así que es imprescindible que la oferta sea flexible.
4.3 Lavado de ropa.
Lo más conveniente para muchos será tener su propia lavadora y secadora en la vivienda, mientras que otros querrán que sea el centro o un proveedor externo que se ocupe de esta tarea.
El servicio de lavado de toallas y ropa de la cama debe integrarse con la limpieza de la vivienda de modo que el servicio de limpieza se encargue de cambiar la ropa de la cama con intervalos fijos.
4.4 La compra de comestibles.
Todas las viviendas estarán dotadas de una cocina con accesorios como para preparar un plato de comida normal y corriente para dos personas. Por eso es de suponer que muchos usuarios optarán por preparar su propia comida en la mayoría de los casos.
Como se supone, tal como se indicó anteriormente, que la salud del usuario modelo sea deficiente, se debe prever que muchos de ellos querrán un servicio a domicilio a la hora de comprar comestibles.
No cabe duda de que muchos de los comercios de las inmediaciones querrán entrar en este servicio pero probablemente los usuarios preferirán que el servicio sea en su idioma por lo que sería conveniente que el personal escandinavo del centro se hiciera cargo de que los comercios lleven las compras al domicilio de usuario.
4.5 Catering.
Se prevé una demanda de un servicio a domicilio de platos de comida caliente para que el usuario no tenga que salir a la calle para almorzar o cenar.
Si será el restaurante del centro o un restaurante ajeno al centro el que sea el más indicado para prestar este servicio, tendrá que estudiarse mejor. Más detalles al respecto en la descripción del edificio.
4.6 Restaurante/café.
El centro debe tener un café/restaurante que ofrezca café, bebidas y platos de comida sencillos desde temprano por la mañana hasta tarde por la noche. Esto sería un servicio para los usuarios del centro pero también un punto de encuentro para ellos.
Conviene que este negocio lo explote un actor externo pero que sea el personal del centro quien se encargue de los pedidos y de la coordinación.
4.7 Asistencia sanitaria.
La idea principal del este informe es que el inquilino típico sea una persona de edad avanzada y con una salud física deficiente por lo que se puede prever que habrá cierta demanda de asistencia médica. Por este motivo se debe llegar a un acuerdo con un médico de habla escandinava para que tenga su horario de consulta en unos locales adecuados del centro. Además se debe evaluar la posibilidad de ofrecer visitas al domicilio de los usuarios.
En caso de necesidad de medicamentos es conveniente que el personal del centro pueda pedirlos en la farmacia y luego encargarse de que dichos medicamentos lleguen a manos del usuario sin que éste tenga que desplazarse.
4.8 Servicios de conserje.
Se espera que los usuarios deseen asistencia a la hora de adquirir servicios y productos físicos por lo que hace falta un servicio de conserje. Ejemplos de este servicio son p.ej. traslados entre el aeropuerto y el centro, adquisición de muebles para la vivienda o reservar una mesa en un restaurante con su correspondiente transporte al lugar.
Lo más lógico es que sea el personal del centro que se encargue de esta función.
5. Detalles del edificio.
Basándose en las características de los usuarios y de los servicios que se prevé que soliciten, siguen aquí los detalles del edificio:
5.1 Superficie.
El solar tiene 6.656 metros cuadrados y, según nos informan, un coeficiente de utilización (área bruta exterior) de un 40 por ciento. Asimismo nos han informado que se permiten o se permitirán construcciones de cuatro plantas por encima del nivel de calle más una planta subterránea. Por lo tanto, la superficie útil teórica será de 13.312 metros cuadrados en total.
De esta superficie 2.662 metros cuadrados serán subterráneos, mientras que los restantes 10.650 metros cuadrados serán sobre el nivel de calle.
Suponiendo que se dedica un 40 por ciento a pasillos, zonas comunes etc., restan 6.390 metros cuadrados para viviendas.
5.2 Pisos y apartamentos.
Como mencionado anteriormente se espera que los usuarios, ya sean matrimonios/parejas de hecho o solteros, seán inquilinos de larga temporada con contratos de mínimo un año. Siendo así, es de esperar que el inquilino quiera un piso de cierto tamaño y con la posibilidad de darle su toque personal.
Debido al clima cálido el usuario da por supuesto que su vivienda tenga un balcón con fácil acceso.
El tamaño de las viviendas dependerá de las instalaciones que tengan, pero cada vivienda debe tener como mínimo:
Salón con cocina de 15 a 25 metros cuadrados
Dormitorio de 8 a 12 metros cuadrados
Baño de 5 a 8 metros cuadrados
Terraza de 12 a 18 metros cuadrados
TOTAL de 40 a 63 metros cuadrados
También es posible que algunos usuarios quieran un dormitorio más o un despacho en su vivienda. Esto incrementaría la superficie en 8 o 10 metros cuadrados.
Por lo tanto debe ofrecerse distintos tipos de vivienda para poder atender a diferentes necesidades.
Para los cálculos ulteriores se estima que un piso medio será de 55 metros cuadrados, terraza incluida. Siendo así, de una superficie disponible de 6.390 metros cuadrados saldrían ciento quince pisos aproximadamente.
Las instalaciones y la distribución de cada vivienda es un punto al que volveremos más adelante pero una condición es que cumplan con la normativa de edificación [nacionalidad] TEK-10.
5.3 Instalaciones comunes
Las instalaciones comunes pueden dividirse en tres categorías:
• De carácter económico
• De carácter social
• De carácter recreativo
Las instalaciones de carácter económico son instalaciones que reducen el coste de cada vivienda al no hacer falta en la misma. Un ejemplo típico es una habitación para invitados que se puede alquilar.
Las instalaciones de carácter social facilitan la vida social fuera de las viviendas pero dentro del centro. Un ejemplo típico es un café.
Las instalaciones de carácter participativo permiten la participación de los usuarios en un amplio abanico de actividades.
A continuación lo explicamos con más detalle.
5.3.1 Instalaciones comunes de carácter económico.
Habitaciones para invitados.
Como la vivienda está ubicada en una zona turística con un clima excelente en invierno, es de esperar que familia y amigos de Escandinavia quieran venir de visita pero sólo para estancias cortas.
Por ese motivo no sale rentable que cada vivienda disponga de posibilidades de pernoctación para los visitantes. En cambio se deben construir unas pocas habitaciones que los usuarios pueden alquilar por poco tiempo. Estas habitaciones deben ser tipo apartamentos de hotel de unos 20 a 22 metros cuadrados y con una terraza de 8 a 10 metros cuadrados.
No hace falta cocina en estos apartamentos dado que los visitantes pueden cocinar junto con la persona que están visitando o disfrutar de un restaurante, dentro o fuera del centro.
El número de habitaciones para los invitados se decidirá después de haber hecho un estudio del mercado, pero en principio opinamos que habrá demanda como para cuatro o seis habitaciones a condición de que el total de viviendas sean ciento quince.
Lavandería comunitaria.
Otra instalación común con efectos económicos será una lavandería en el sótano del edificio, con acceso a lavadoras y secadoras que pueden usar los inquilinos y con fácil acceso mediante ascensor.
Ahora bien, esta opción no debe constituir un impedimento para los que quieren tener una lavadora en su vivienda.
Aparcamiento.
Aunque se supone que el usuario modelo tiene su salud debilitada, habrá algunos usuarios que querrán seguir teniendo coche para así conservar su movilidad. Por este motivo se debe hacer un aparcamiento en el sótano del centro y cerca de un ascensor.
Con respecto a la cantidad de plazas de estacionamiento se estima que un treinta o cuarenta por ciento de los usuarios querrán tener coche propio de modo que se van a necesitar entre treinta y cinco y cuarenta y cinco plazas para los usuarios aparte de las ocho a diez plazas que se deben reservar para empleados y visitantes.
5.3.2 Instalaciones comunes de carácter social.
Recepción con oficinas.
Se prevé que el corazón del centro sea una recepción de veinticuatro horas que desde temprano por la mañana hasta tarde por la noche esté atendida por personal de habla escandinava. Como mencionado anteriormente se debe evaluar si se pone un guardián de noche también de habla escandinava.
Aparte de la recepción propiamente dicha se debe reservar superficie para dos oficinas junto a la recepción para la administración y donde los usuarios pueden llevar una conversación privada con el personal de la recepción.
Además, se debe habilitar un despacho para el médico que venga a pasar consulta y donde puede llevar a cabo reconocimientos médicos sencillos.
Superficie total entre recepción, oficinas anexas y despacho: entre cuarenta y sesenta metros cuadrados.
Restaurante.
Cerca de la recepción debe haber un restaurante que esté abierto gran parte de las veinticuatro horas. Aquí se debe servir platos sencillos y bebidas pero no necesariamente platos gourmet. La oferta del restaurante dependerá también de lo que se ofrezca fuera del centro en un radio de pocos minutos de camino.
La cocina del restaurante debe estar preparada también para poder entregar platos sencillos en el domicilio del usuario.
La superficie destinada al restaurante, incluyendo la cocina y sus servicios, se determinará según la intensidad del uso del mismo, pero consideramos que entre sesenta y cien metros cuadrados serán más que suficiente.
5.3.3 Instalaciones comunes para actividades.
El gimnasio y la piscina al descubierto son instalaciones que se dan por supuestas:
Gimnasio
Debido a las características del usuario no se necesita un gimnasio grande con muchos equipos sino más bien una habitación con aparatos adecuados para un entrenamiento prudente y la rehabilitación.
Los aparatos más indicados serían la bicicleta estática, una cinta de correr/caminar y unas espalderas, aparte de algunos aparatos de musculación.
Gracias al clima se prevé que la mayoría de los usuarios cubran sus necesidades de actividad física mediante paseos en el entorno próximo por lo que la necesidad de un gimnasio será aún menor.
Antes de decir las dimensiones y contenido definitivos se debe estudiar otros gimnasios parecidos y consultar con los especialistas oportunos. De todas formas no creemos que se necesite más de treinta metros cuadrados.
Piscina al descubierto.
Una piscina en un centro de mayores es obligatoria, aunque el uso sea menor del que se podría esperar.
El tamaño no es tan importante aunque eso sí: tiene que ser posible nadar de un lado a otro sin sentirse ridículo. Un largo de doce a quince metros será suficiente.
Más importante que el largo es que la piscina sea climatizada para que sea atractivo usarla todo el año. También tiene que estar dotada de una rampa que permita el fácil acceso al agua a usuarios en sillas de ruedas, rampa que también pueda ser usada por los demás usuarios.
Junto a la piscina debe haber una piscina de hidromasaje/jacuzzi, también con fácil acceso.
Por motivos de seguridad tanto el gimnasio como la piscina deben ubicarse cerca de la recepción y estar vigilados por videocámara.
Local recreativo.
Aparte del gimnasio y de la piscina se debe disponer de una sala donde puedan hacer actividades que no sean físicas, sino hobbies como p.ej. trabajos manuales o actividades más culturales como p.ej. canto, música etc.
Este local debe poderse usar también para eventos sociales y reuniones. Tamaño adecuado: de cuarenta a cincuenta metros cuadrados.
6. Conclusión y resumen.
El Centro de Mayores de [lugar] se construye para cubrir las necesidades de las personas con la salud quebrantada y con una edad superior a los setenta años. Los inquilinos pueden alquilar viviendas con un diseño universal y de un tamaño medio de cincuenta y cinco metros cuadrados incluyendo la terraza. Los contratos de alquiler deben ser de un año como mínimo.
En el centro se ofrecen una serie de servicios que por un lado pueden hacer el día a día más fácil y más seguro y por otro lado posibilitar que el inquilino pueda estar en el centro el máximo tiempo posible.
La tabla siguiente refleja un resumen de las superficies necesarias tal como quedaron detalladas anteriormente en este documento.
Adobe Acrobat, Adobe Photoshop, Microsoft Excel, Microsoft Word
CV/Resume
CV available upon request
Bio
Translation is my passion, and I consider myself bilingual. From a very early age I was fascinated by the dinamics of the different languages. Tried to learn Hebrew during my stay in Israel, but 6 months turned out to be too short a time.:-)
When translating I'm very demanding with myself and only the best is good enough for the client. I have been living in Spain for many years, and therefore I know how things work here which is a huge advantage when translating from any other language to Spanish.
Commercial college, Denmark.
Higher Commercial Examination Programme, Denmark.
Secretary at LEGO Toys, Billund, Denmark
Microsoft User Specialist, Norway.
Official School of Languages, 3 years of German and 5 years of English, Spain.
Secretary at Matherm Advertising, Spain
Spanish, superior, Instituto Cervantes, Spain.
Technical Spanish, Kolding University, Denmark. Corrección, estilo y variaciones de la lengua española, Universitat Autònoma de Barcelona, Spain.
Pluss loads of practical experience from real life.
Este miembro obtuvo puntos KudoZ al ayudar a otros traductores a traducir términos de nivel PRO. Haga clic en total(es) de puntos para ver los términos traducidos.
Total de ptos. obtenidos: 1675 Puntos de nivel PRO: 1623